Når den emosjonelle ryggsekken blir tung
Emosjonell helse handler om følelser og sinnsstemninger. Det er ikke bare vår fysiske helse som kan komme i ubalanse, og når vår emosjonelle helse blir til uhelse, så får vi redusert livskvalitet. Ofte i en større grad enn ved fysisk uhelse, fordi at det er ingen andre som kan se på oss at vi er emosjonelt syke. Vi kan ikke bære vår indre smerte i en fatle, slik vi kan med en smertefull arm.
Vi bærer alle en følelsesmessig ryggsekk med oss. For noen veier den mer enn for andre, og noen ganger blir vekten av den for tung å bære. Kanskje var sekken du fikk utdelt tidlig i livet allerede stor og vanskelig å håndtere eller kanskje ble den plutselig for tung underveis. Altfor ofte svelger vi unna følelser og legger dem i ryggsekken.
‘Ingenting veier så mye som et slitent hjerte.’ (- José de San Martin)
Når vi overskrider den psykologiske grensen for hva vi makter å håndtere kan vi oppleve å bli emosjonelt utmattet. Det kan være stress, hverdagslige bekymringer, spenninger som andre påfører oss, uro, vonde minner fra fortiden, frykt for fremtiden, angst eller nedstemhet som tar fra oss krefter over tid. Tegn på at de emosjonelle utfordringene er blitt for stor til at de indre ressursene klarer å håndtere dem kan være overfølsomhet, konsentrasjonsvansker, negative tanker, lav motivasjon, følelse av uvirkelighet og fysisk trøtthet.
Verdensdagen for psykisk helse – Gi tid
Forskere i England har undersøkt hva som gjør oss glade og lykkelige. De kom frem til at det er fem grep som bidrar til bedre livskvalitet og en sterkere psykisk helse: 1) vær oppmerksom, 2) vær aktiv, 3) fortsette å lære, 4) knytt bånd og 5) gi tid.
Engasjerer vi oss i disse fem blir vi gladere og sterkere psykisk. Britiske helsemyndigheter har kalt dette Five ways to wellbeing. Rådet for psykisk helse oversatt dette til Fem grep for økt hverdagsglede.
I dag er Verdensdagen for psykisk helse og årets tema er ‘Gi tid’. Tid er en verdifull ressurs, og ingen av oss har ubegrenset av den. Hvordan kan vi være bevisst å bruke den på en måte som ivaretar både oss selv og våre medmennesker?
Gi tid – til deg selv
Å vie tid til seg selv betyr ikke at du må ta en ferie hver gang du blir overveldet av stress. Det innebærer heller ikke at det å gå en tur er nok for å løse det ubehaget som sliter deg ut dag etter dag. Det å gi tid til seg selv betyr først og fremst at du vet hvordan du kan koble av, at du vet hvordan du best kan slå av den mentale støyen og at du kommer i kontakt med dine behov, tanker og følelser.
- Å gjøre ryggsekken lettere å bære – Å få utløp for følelser vi bærer på er med å gjøre den emosjonelle ryggsekken vår litt lettere å bære. Det finnes flere måter å gjøre dette på. En måte å gi tid til deg selv på kan være:
-
- Å oppsøke profesjonell hjelp
- Å snakke med en god venn eller en du virkelig stoler på
- Å skrive dagbok
- Sette av tid til hvile og avkobling i timeplanen
- Vær tålmodig med deg selv og gi deg selv den tiden du trenger for å komme deg på beina
- Tilstedeværelse – Hvor ofte snakker du til deg selv om noe som allerede har skjedd og som nå er fortid? Eller bekymrer deg for noe som ligger frem i tid? Eller tenker på den neste oppgaven du burde gjøre? Det er en kraft i det å være fullt og helt tilstede her og nå, være oppmerksom på øyeblikket og det som ER. Begynn å observere tankene dine. Legg merke til hvor ofte tankene dine er et annet sted enn akkurat her og nå. Ta tilbake kontrollen over tankene så ikke tankene kontrollerer deg. Når du observerer en tanke, aksepter den for det den er, og slipp den. Det er ikke sagt at dette er lett, men å øve på tilstedeværelse er en måte å gi deg selv tid.
Gi tid – til andre
Hender det at du ikke vet hva du skal si til en du er glad i som sliter følelsesmessig og psykisk? Det finnes ingen faste regler for dette. Det du i første rekke må forsøke er å prøve å sette deg i den andres sted og finne ut hva han eller hun virkelig har behov for eller ønsker at du skal gjøre. Hvordan skal du klare det?
- Vær flink til å lytte – Lytt oppmerksomt og vis medfølelse. Ikke vær for snar til å gi råd eller til å føle at du alltid må komme med en løsning. Ofte har den som sliter mest behov for at du er tilstede med et åpent sinn og hjerte.
- Vis forståelse og ta hensyn – Hvis vennen din sier at han er engstelig, så prøv å forstå hans følelser istedenfor bare å si at han ikke må være redd. Prøv å se din venn slik han er, ikke slik du ønsker at han skal være. Ta i betraktning at en person som sliter kan være sårbar og ikke er sitt vanlige jeg. Vær tålmodig. Hør etter – også om det betyr at du må høre de samme tingene om og om igjen.
- Vær oppbyggende – Husk at det som betyr noe, ikke bare er hva du sier, men også hvordan du sier det. Tonefallet ditt kan bety mye. Når noen spør: ’Hvordan går det?’, kan det det oppfattes på ulike måter av den som får spørsmålet. Tonefall, kroppsspråk, hvilken relasjon man har og, ikke minst, valg av tidspunkt kan ha betydning for om spørsmålet virker trøstende og oppbyggende. En venn som har det vondt vil sannsynligvis gjerne bli vist omsorg, forståelse og respekt. Gi derfor uttrykk for at vedkommende virkelig betyr mye for deg, og at du vil være der for å hjelpe ham eller henne.
- Vær hjelpsom – Prøv å være konkret istedenfor å komme med et generelt tilbud som ‘hvis det er noe jeg kan gjøre, så bare ring’. «Ikke ta kontrollen i din iver etter å hjelpe til. Det kan virke mot sin hensikt og signaleffekten kan bli feil. Den som har det vondt trenger gjerne å føle at du har tiltro til at personen selv kan håndtere situasjonen.
- Hold kontakten – Hvis du ikke kan besøke din venn på grunn av store avstander eller andre forhold, kan du ringe og slå av en hyggelig prat eller sende et kort, et brev eller en sms. Ikke la være å ta kontakt fordi du er engstelig for at du skal komme til å si eller gjøre noe galt. I mange tilfeller er det tilstedeværelsen din som virkelig betyr noe. Det at du er der fjerner gjerne ikke utfordringene, men det kan godt være at du gjør en vanskelig situasjon lettere for en du er glad i.
Les mer: